Fredag 22.10.10 kl 16.00: tok meg selv i å ha nådd toppen av turisthet! Ragnhild, Emily, Nora, Linn Iren, Tonje og jeg okkuperte 3 bord på Starbucks (1 turist-poeng) i kjøpesenteret (1 poeng til) som heter Larcomar (10 poeng) i bydelen Mira Flores (turistbarometeret går og amok) mens jeg kikket i min Lonely Planet Peru (!!!) etter nærmeste postkontor i Lima for å poste mine postkort (barometeret sprengtes...). Men, på den andre siden er det ingen vits i å late som. I denne byen lurer vi ingen – vi er noen grønnskollinger.
Siden sist har nok en skoleuke passert. Universitetet hvor vi tar spansktimene våre heter ESAN og ligger en 20 minutters halsbrekkende bussreise unna med Microen (Microen heter så fordi den er mindre enn fullvoksen buss, men litt større enn en vanlig bil). ESAN er tydeligvis for de rike kidsa. Her er det masse uniformerte vakter og et eget check-point som alle som skal inn på området må igjennom, hvor du må kunne legitimere deg med skolens ID-kort og greier. Den ene læreren vår synes vi er gale som tar Microen, og har anbefalt oss et fint kjøpesenter vi trygt kan henge på...
Vi har begynt å se ganske mange forskjellige sider av Lima. Det er en stor kontrast mellom ESAN og shanty-townene i utkantene av byen. Denne uka tok Strømmekontoret oss med til en bydel som heter Ventanilla og ligger helt i nord. Her er det ørken, og de 40.000 innbyggerne bor i små fargerike hus av sponplater, papp, blikk og presenninger. Vi var innom tre steder: en barneskole, et kulturhus og hjemme hos ei dame som bodde i strøket. Alle stedene var standarden enkel, men folkene koselige og smilende. Barneskolen og kulturhuset blir Nora og Emilys nye arbeidsplasser, så det var gøy for oss alle å få se dem.
Nok en annen side av Lima fikk Ragnhild og jeg se forrige lørdag, da vertsfamilien vår (et trivelig, litt eksentrisk peruviansk ektepar i 70-årene: Roberto og Anita) tok oss med til Lima Centro, som jeg tror er den eldste bydelen i Lima. Her er det masse monumentalarkitektur fra kolonitiden, og bydelen kunne til forveksling sett europeisk ut om det ikke hadde vært for palmene og alle de godterifargede husene. Vi trasket dagen lang, tok bilder, og spiste en supertradisjonell peruviansk lunsj på en liten restaurant som Roberto visste om.
Et annet høydepunkt fra uka var en kveldsutflukt til Barranco torsdag kveld. Vi hadde fått høre at prosjektet Ragnhild og jeg skal jobbe på i Iquitos (La Restinga) skulle ha en slags oppvisning eller presentasjon i Lima. Vi snappet opp adressen og sammen med Tonje og Linn Iren hoppet vi inn i en taxi uten å vite noe som helst om hva det var vi skulle være med på. Da vi kom frem, befant vi oss på et kultursenter i en gamel villa i Barranco, hvor det var vernissage med masse kunst lagd av barna på La Restinga. Der møtte vi vår fremtidige sjef og flere av ungdommene som jobber på prosjektet, og knasket kanapeer med de eneste artsy folkene jeg har sett i hele Lima. Det er altså i Barranco de gjemmer seg. Kult!
Snart er det klart for neste kapittel. Ragnhild og jeg setter kursen mot Iquitos om en uke... Her er noen flere bilder fra uka som har gått.
 |
| Verdens lengste danseopptog i Lima Centro. |
 |
| Skolen i Ventanillas levende maskot. En av mange! |
 |
| Lita jente i Ventanilla ditcher skoletimen for aa stirre paa Ragnhild og Tonje |
 |
| Dokumentasjon av kunstprosjekt, La Restinga. |
 |
| La restinga-ungenes symaskinkunster. |
